th-menu search
Bilde: Etniske grupper i Afghanistan
 Foto: Elisabet Eikås
Foto: Elisabet Eikås

Etniske grupper i Afghanistan

Afghanistan har en rekke ulike folkegrupper med vidt forskjellige språklig, religiøs og etnisk tilhørighet.

Afghanistans topografi har bidratt til å holde mennesker og samfunn isolert fra hverandre. I løpet av 1900-tallet økte kontakten mellom de ulike gruppene med utviklingen av landets kommunikasjon og konsolidering av statsmakten. Denne kontakten fortsatte etter Sovjetunionens invasjon, selv om landets utvikling da stagnerte og volden brøt ut.

Overrapportering og politisering

Tall over Afghanistans etniske sammensetning må imidlertid tas med en klype salt. Det har ikke vært en folketelling i Afghanistan på flere tiår, og alt tallmateriale er basert på anslag. I tillegg oppgir gjerne de ulike etniske gruppene overdrevne overslag over sin egen størrelse av politiske årsaker. Denne teksten, inkludert all statistikk er hentet fra boken Afghanistan: A cultural and political history av Thomas Barfield som generelt er å betrakte som et godt og balansert referanseverk om Afghanistan.

 

Pashtunerne

Afghanistans største folkegruppe er pashtunerne, som utgjør anslagsvis 40 prosent av den afghanske befolkningen. Majoriteten av disse er sunnimuslimer. Pashtunerne utgjør verdens største gjenværende stammesamfunn og har dominert regjeringsmakten i Afghanistan siden 1700-tallet.

De fleste pashtunere er bønder, mens et mindretall er handelsnomader. Språket deres, pashto, er et indoeuropeisk språk, av østirakisk opprinnelse. Pashtunerne mener å ha én felles forfar, Qais Abdur Rashid (575–661 A.C.), den tradisjonelt kjente og muligens mytiske grunnleggeren av pashtun-nasjonen.  Pashtunerne kan spore sin herkomst tilbake til fire av Qais’ sønner og deres slektslinjer: Abdali (senere kjent som Durrani), Ghilzai, Gurghusht og Karlanri. Disse er igjen brutt ned i klaner og stammer.

Begrepet pashtunwali er viktig i pashtunkulturen. Det innebærer troskap mot en leveregel der ære står sentralt, sammen med selvstendighet, tapperhet, selvrespekt og respekt for andre. Det er imidlertid mange pashtunere som i generasjoner har bodd i persiskspråklige byer, og som ikke lenger forholder seg til pashtunwali eller snakker pashto.

Blant pashtunerne finnes det konflikter. For eksempel har det vært politisk rivalisering mellom durraniene og ghilzaiene opp gjennom tidene. Afghanistans president Hamid Karzai er durranier, mens opposisjonen har vært ledet hovedsakelig av Mullah Omar, Gulbuddin Hekmatyar og Haqqani, som alle tilhører Ghilzai-stammen. Ghilzaiene er underrepresentert i afghansk lederskap, og dette motiverer mange til å fortsette kampen.

 

Tadsjikerne

Tadsjikerne er også for det meste sunnimuslimske, men de snakker dari og gruppetilhørigheten deres er ikke stammebetinget. Tadsjikerne utgjør med sine anslagsvis 30 prosent den nest største etniske gruppen i Afghanistan. De har tradisjonelt utgjort flertallet i byer som Kabul, Herat og Mazar.  Majoriteten bor imidlertid spredd i fjellområdene i landets nordlige og nordøstlige deler, slik som Badakhshan, og deler av Herat-provinsen i de vestlige grensestrøkene mot Iran. Tadsjikerne har relativt liten intern samhørighet som etnisk gruppe, og de fleste identifiserer seg primært med den regionen eller byen de kommer fra.

Mens statsledere og viktige ministre har hatt pashtunsk bakgrunn, har tadsjikerne tradisjonelt dominert byråkratiet. Dette er blant annet fordi de behersker dari, som har vært det tradisjonelle administrasjonsspråket på regionalt nivå.

Som pashtunere er et klart flertall av tadsjikere sunnimuslimer, mens rundt 5 prosent tilhører shiamuslimer, tolv-imamsekten og ismaili shia, konsentrert i spredte grupper.  I mange tilfeller har disse to shiaminoritetene vært utsatt for diskriminering. Tadsjikere på landsbygda livnærer seg hovedsakelig av jordbruk, håndverk og handel, mens tadsjikere i byene har vært fremtredende handelsfolk, byråkrater og religiøse lærde.

 

Hazaraene

Hazaraene utgjør rundt 15 prosent av befolkningen og er Afghanistans tredje største folkegruppe. De fleste holder til i Hazārajat som ligger i de sentrale fjellområdene av Afghanistan, et område i det sentrale høylandet i Afghanistan som de hadde selvstyre over til slutten av det 19. århundre.  Flertallet tilhører tolvimamsekten, en shia-muslimsk gruppering. Kun et mindretall tilhører sunniretningen.

Hazaraene snakker hazargy, en dialekt som er nær dari, men anvender mange tyrkiske og mongolske uttrykk. De er etnisk sett fra det sentralasiatiske området, og er hevdet å være etterkommere etter den mongolske hær som invaderte Afghanistan i det 13. århundre under hærføreren Genghis Khan. Hazaraene er driver tradisjonelt med jordbruk i høylandet.

I et historisk perspektiv har hazaraene ofte vært utsatt for diskriminering og forfølgelse fra andre etniske grupper av religiøse og rasemessige grunner. De har blitt systematisk utelukket fra offentlige stillinger og utdanning og har slitt med å oppnå sosial mobilitet. Taliban-regimet var spesielt brutalt i sin forfølgelse av hazaraene. Men i grunnloven ratifisert i 2004, ble hazaraene gitt like rettigheter som andre etniske grupper.
Siden slutten av det 19. århundre har mange hazaraer migrert til Kabul, Herat og Mazar-e Sharif, ofte som et resultat av systematisk diskriminering av Afghanistans herskere. I 1970-årene utgjorde de en tredel av befolkningen i hovedstaden.

Usbekere og turkmenere

De usbekiske og turkmenske minoritetene i Afghanistan utgjør til sammen rundt ti prosent av landets befolkning. De er sunnimuslimske grupper som stammer fra ulike sammenslutninger av nomadiske stammer som ankom i bølger fra Sentral-Asia. Språket deres tilhører den tyrkiske språkfamilien.

De er tradisjonelt forbundet med områdene nord for fjellkjeden Hindu Kush, nær grensene til Uzbekistan and Turkmenistan.  Tradisjonelt har Usbekerne livnært seg gjennom jordbruk, håndverk og som kjøpmenn, mens turkmenerne har holdt geiter, hester, og/eller kameler. Denne livsstilen har tradisjonelt gitt dem et relativt godt økonomisk grunnlag, men samtidig gjort dem svært sårbare for krig og tørke. Både turkmenere og usbekere er kjent for sine håndvevde tepper og eksport av saueskinn. I Kabul og andre nordlige byer er turkmenerne kjent for sin handelsvirksomhet.

Aimaqene

Aimaqene er den minste av de etniske hovedgruppene og utgjør trolig rundt fem prosent. De er sunnimuslimer, og deres hovedspråk er dari med mange uttrykk lånt fra tyrkisk. De består av stammer som historisk bosatte seg rundt de vestlige delene av Hindu Kush, det vil si øst for Herat og vest for Hazarajat. Under forfølgelse fra sentralregjeringen på slutten av 1800-tallet ble mange fordrevet nordover i landet. Aimaqene er enten nybyggere, nomader eller en kombinasjon.

Mindre folkegrupper

Fasiwanerne holder til i vest-Afghanistan, nær grensen til Iran. De snakker en persisk dialekt som er nær dari, og tilhører tolvimamsekten av shiamuslimene i Afghanistan.

Nuristanerne holder til i de østafghanske fjellene der de lever av jordbruk og kvegdrift. De er sunnimuslimer og språket deres ligner mye på dardisk, et språk som snakkes i Chitral-provinsen i det nordlige Pakistan. Språket regnes for å være svært gammelt, og det har trekk fra både persisk og hindi. Siden de levde i isolerte daler og ulendt terreng hadde nuristanerne en egenartet kultur og en polyteistisk religion, men ble erobret og tvangskonvertert til islam på slutten av det 19. århundre.

Kirgiserne er tyrkisktalende, og før krigen levde de fleste i Pamir Wakhan-korridoren, et lite fjellområde som grenser til Kina. Kirgiserne holdt til i høylandet, og strevde ofte med det harde klimaet. De drev for det meste med dyrehold av yakokser, geiter og kameler. Få kirgisere bor i Afghanistan i dag. De fleste flyktet til Tyrkia, Kina, Pakistan eller andre land under den sovjetiske okkupasjonen.

Blant andre mindre etniske grupper finnes arabere, pashayere, baloch, pamirer, brahuis, mongoler, qizilbashere, hindus, kohistanere, gujarere og sikher.

Hovedkilde:

-          Thomas Barfield, Afghanistan: A cultural and political history.

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 23.02.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad