th-menu search

Politisk historie

Afghanistan har en lang og stolt historie. Landet var lenge hovedstedet i store imperier, noe som har etterlatt viktige kulturminner rundt om kring i landet. Men de siste årtiene har nyhetsbildet fra Afghanistan vært dominert av krig og fattigdom.

Et land ved navn Afghanistan

Afghanistan har vært en viktig gjennomfartsåre for handel og ferdsel mellom øst og vest siden antikken da Silkeveien passerte gjennom landet. Fra det 10. til det 12. århundre var Balkh og Ghazni Buddhastatuene i Bamiyan ble bygget i det 6. århundre. De ble sprengt av taliban i 2001 men arkeologer jobber med å sette de sammen på ny. Photo:  james_gordon_losangeles på Flickr (CC license)hovedsteder i store imperier som strakk seg fra det indiske hav, nordover til det som nå er Kasakstan, og omfattet store deler av Iran og Pakistan. I det 18. århundre regjerte Ahmad Shah Durrani over et imperium som strakk seg fra Iran til India og etablerte navnet Afghanistan som landets offisielle navn og Kabul som dets hovedstad.

Den geopolitiske beliggenheten av Afghanistan i Sentral-Asia har hatt stor innvirkning på landets historie og dets landegrenser. I løpet av det 19. århundre ble Afghanistan fanget mellom to rivaliserende imperier, britene i sør og øst, og russerne i nord. Som en gjensidig forståelse for å holde Afghanistan som en bufferstat, ble landets grenser presset og tøyet av imperier med liten eller ingen konsultasjon med afghanske herskere. Til tross for flere forsøk, var britiske styrker og kolonimakten aldri i stand til å erobre Afghanistan. Til denne dag er opposisjonen mot det britiske imperiet fortsatt en kilde til stolthet blant afghanere.

Et vilt landskap og en sterk stamme- og samfunnsmessig maktstruktur har alltid vært en utfordring for afghanske herskere, i så sterk grad at mange sier at Afghanistan aldri har vært styrt fra Kabul. Abdur Rahman Khan, som regjerte i tidsrommet 1880-1901, utfordret mektige stammestrukturer for å håndheve beskatning og rekruttering til hæren. Siden han nedkjempet flere stammeopprør, fikk han tilnavnet "jern-amir" for sine nådeløse forsøk på å sette stammeledere på plass og bygge opp en sterk sentralmakt.

Stillheten før stormen

Etter flere statskupp og drap av herskere i løpet av de tre første tiårene av det 20. århundre, avsto kong Mohammed Zahir Shah fra å utfordre stammeledere og tradisjonelle maktsentre. Gjennom en forsiktig og gradvis reformpolitikk klarte han å holde på makten i Afghanistan i fire tiår. Han ble styrtet av sin fetter Mohammed Daoud Khan ved hjelp av kommunistene i 1973. Til tross for at det offisielt var alliansefritt under den kalde krigen, hadde Afghanistan en sterk forbindelse til Sovjetunionen. Daoud forsøkte å redusere avhengigheten til supermakten og vendte seg mot sine tidligere kommunistiske allierte, men ble senere drept i et kommunistisk kupp i 1978. Etter en relativt rolig periode ble dette opptakten til de turbulente tidene som fulgte.

Afghanistan i voldelig konflikt

Etter enda et internt kommunistisk kupp i Kabul invaderte den sovjetiske hæren Afghanistan i desember 1979. Siden da har ikke landet opplevd en helt ut fredelig periode. På høyden av den kalde krigen ble det en slagmark for en 10 år lang stedfortrederkrig mellom amerikansk-finansierte mujahideen militser og den kommunistiske regjeringen, hjulpet av sovjetiske tropper. 

Rustende tridsvogner fra den sovjetiske okkupasjonen står rundt om kring i landet. De er i dag populær bakgrunn for turistbilder. Foto: Peretzp på Flickr (CC lisens).

Motstanden mot den kommunistiske regjeringen i Kabul fortsatte selv etter at de sovjetiske troppene trakk seg ut i 1989. De viktigste fraksjonene var kommunister mot mujahideen, men allianser ble ofte forrådt. Mujahideen kom endelig til makten i Kabul i 1992 og fikk i stand en overenskomst om maktdeling.  Islamisten Gulbuddin Hekmatyar avslo en plass i regjeringen, vendte seg mot sine tidligere allierte og startet isteden en omfattende bombing av de store byene. Afghanistan ble arena for en altomfattende og brutal borgerkrig. 

Den kontinuerlige volden ga opphav til en bevegelse av religiøse fundamentalister som kalte seg Taliban. Opprinnelig fra den sørlige byen Kandahar i 1994, tok de landet med storm og tok makten i Kabul i 1996. I begynnelsen ble de ønsket velkommen siden de brakte fred og stabilitet. Imidlertid ble deres undertrykkende fundamentalistiske styre snart beryktet og fryktet. I løpet av kampene er det anslått at over 6 millioner afghanere flyktet fra landet sitt.

Internasjonale militære operasjoner og hjelpeprosjekter

Situasjonen var nok en gang snudd på hodet og mujahideen førte nå en væpnet kamp mot Taliban. Isolert internasjonalt og med få allierte skulle likevel Taliban-regimet snart få en av den nyere historiens mest beryktede terrorister. Osama bin Laden flyttet til Afghanistan i 1996 og hans al-Qaida bevegelse støttet angivelig Taliban med internasjonale krigere og penger. Etter terrorangrepene mot amerikanske mål 11. september 2001 truet USAs president George W. Bush Taliban-myndighetene med militær aksjon hvis de ikke utlevere bin Laden og hans håndlangere. Luftangrep på Kabul og påfølgende bakkeoperasjoner startet mindre enn en måned senere.

Afghanistan har tatt opp mye sendetid på internasjonal media siden 2001. Her er president Hamid Karzai på CNN. Foto: Kemal Y. på Flick (CC lisens).

Etter en kort kamp med Talibans styrker startet det lange arbeidet med å gjenopprette ro og orden og forbedre levestandarden. Hamid Karzai ble valgt til å lede en midlertidig regjering og ble senere valgt til president. Men det var ikke lenge før sikkerhetssituasjonen surnet til igjen. Den internasjonale innsatsen har derfor vært betydelig mer fokusert på en militær løsning på sikkerhetssituasjonen, snarere enn å få til en  utvikling for å hjelpe afghanerne få en bedre levestandard. Selv om levekårene er blitt bedre på mange områder, truer fortsatt mangel på sikkerhet å destabilisere Afghanistan nok en gang, med potensial til å reversere mange av gevinstene.

Landet styres i dag av en direkte valgt president med ansvar for landets utenrikspolitikk, forsvar og sivile lover. Presidenten kan nedlegge veto mot lover foreslått av nasjonalforsamlingen. En ny grunnlov ble vedtatt i 2004. Det første parlamentsvalget ble holdt høsten 2005. Den nåværende nasjonalforsamlingen består av to valgte kamre. Underhuset (Wolesi Jirga) består av 250 valgte representanter, hvorav 28 seter er reservert for kvinner, og senatet (det afghanske navnet Meshrano Jirga betyr de eldres hus) har 102 representanter. 

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 30.05.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad