th-menu search
Bilde: Valg 2014: Generelt om valget

Valg 2014: Generelt om valget

Den 5. april stemte afghanerne for en presidentkandidat og for kandidater til provinsforsamlingene der de bor. Valgdagen ble ikke like voldelig som frykte og det knytter seg stor spenning til andre runde som er 14. juni. Her kan du lese om hva som står på spill i det afghanske presidentvalget.

Dette er første gang en valgt president skal byttes ut med en annen. Dette er det første valget der afghanerne selv står for sikkerheten og gjennomføringen. Dette er første der media bidrar til en debatt om politiske saker og ikke bare personligheter. Her følger de viktigste faktaene om det afghanske presidentvalget 2014. 

Hva det afghanske valget handler om sånn egentlig
Det viktigste med dette valget er ikke om den ene eller den andre kandidaten vinner eller taper, men at det blir en vinner, og at alle er enige om at dette er vinneren. De fleste av kandidatene tilhører en snever maktelite. De tre kandidatene det står om nå representerer ikke et brudd om de blir valgt som president.

Multietniske allianser, ikke partier
Selv om etnisitet er viktig i afghanske valg forventer man ikke at noen av de etniske gruppene stemmer samlet på en kandidat, bortsett fra uzbekerne hvor visepresidentkandidat Dostum er den mest sentrale. Derfor har alle presidentkandidatene satt sammen et "lag" med to visepresidentkandidater fra ulike etniske grupper. Ett lag består altså av én presidentkandidat og to visepresidentkandidater. Dette for å appellere til flest mulig etniske grupper. Det florerer av politiske partier i Afghanistan, men de har liten mobiliseringsevne og betydning i en valgkamp. Selv om det er mere fokus på saker i denne valgkampen enn noen gang før, handler afghansk valg om personligheter - hvorav de fleste er innflytelsesrike, bemidlede, middelaldrende menn.

To valgrunder 
For at en presidentkandidat skal vinne må han få over 50 prosent av stemmene. Ingen forventer at dette skjer i første runde. Derfor går folk til valgurnene to ganger. De fleste presidentkandidatene er pashtunere og konkurrerer derfor om de pashtunske stemmene. Derfor vil flere av kandidatene trekke seg i løpet av valgkampen og erklære sin støtte til en annen presidentkandidat. Denne støtten øker deres sjanse for en høy stilling i den kommende regjeringen. I andre runde av valget vil det stå igjen to kandidater. Likevel spiller de som ikke gikk videre til andre runde fremdeles en stor rolle. Deres støtte til bestemte kandidater vil ha mye å si for valgresultatet. Les om andre valgrunde her. 

Valg av president og provinsforsamlinger
Dette valget er ikke bare et presidentvalg. Det skal også velges kandidater til provinsforsamlingene. Afghanistan har en sentralisert maktstruktur, men landet består av 34 provinser med tilsvarende antall provinsforsamlinger. En vanlig påstand er at Afghanistan aldri har vært styrt fra Kabul. Da mener man at sentralstaten ikke har mye makt utenfor de store byene. 

Uformell og formell makt
I Afghanistan er det viktig å forstå forskjellen mellom formell og uformell makt. Ofte er det lokale maktpersoner som avgjør i viktige saker for lokalbefolkningen, ikke de statlige representantene. Likevel er provinsforsamlingene viktige for folk i provinsene. For mennesker her er valget av kandidater til provinsforsamlingene mer avgjørende enn hvem som blir landets president. Valg av representanter til provinsforsamlingene handler om formalisering av uformell makt som kan øke tilgangen på statlige midler for bestemte interessegrupper.

Tegn på mer demokrati? 
TV-debatter, twitter og facebook. Denne valgkampen foregår i alle kanaler. Dette er et positivt tegn. Media bruker mer ressurser på valgkampen denne gangen, og bidrar til økt fokus på politiske saker. I denne valgkampen har det vært flere TV-debatter der presidentkandidatene har utfordret hverandre verbalt. Dette er et nytt fenomen i en afghansk sammenheng. På kort sikt og innenfor dette valget er det usikkert om dette vil ha noe å si. Det kommer an på om folk stemmer det de ønsker selv, på individuelt grunnlag, eller om de stemmer på grunnlag av gruppetilhørighet. Siste er mest vanlig i Afghanistan, spesielt utenfor de store byene og Kabul. Men på lengre sikt er dette et skritt i riktig retning.

Sikkerhet 
Hvis valgprosessen blir så omstridt at den nye presidenten blir stående uten legitimitet, vil dette øke risikoen for at ulike aktører tyr til vold. Hvis Afghanistan blir stående uten en ny president over lengre tid, noe som er en mulighet, vil dette også være destabiliserende. Det har allerede vært alvorlige angrep på sentrale aktører i valget, inkludert presidentkandidat Abdullah Abdullah. Hvis en presidentkandidat blir drept blir det nyvalg. Dette ifølge grunnlovens paragraf 6. Angrep og trusler mot vanlige stemmeberettigete har vært vanlig ved alle valgene i Afghanistan siden 2001. Også nå har Taliban vært ute og advart folk mot å stemme. Nok slike hendelser og vold på valgdagen vil kunne så tvil om den kommende presidentens demokratiske grunnlag.

Valgfusk
I følge Arne Strand vil alle presidentkandidatene fuske, og alle vet at de andre fusker. Befolkningen er også fullt klar over dette. Likevel er entusiasmen stor. Dette valget handler om at graden av juks ikke må bli så stor at det svekker valgresultatets legitimitet. Juks i Afghanistan kan handle om ekstra stemmesedler ingen vet hvor er, ferdig fylte stemmeurner på valgdagen, stengte valglokaler, sperrede veier, surr i valgkortordnignen osv. Dessuten vil resultatet i stor grad avgjøres av alle de forhandlingene, samtalene og hestehandlene presidentkandidatene foretar seg utenfor de offentlige arenaene og demokratiske kanalene.

Kvinner
Det har vært oppnådd en rekke positive resultater når det gjelder kvinners situasjon de siste årene. Står dette i fare for å forvitre med et ugunstig valgresultat? Det er ingen kvinnelige presidentkandidater, men tre kvinnelige visepresidentkandidater, hvorav én er på laget til en av de ledende kandidatene. Kvinnesak har ikke vært sentralt i retorikken i denne valgkampen, annet enn at de mest sentrale presidentkandidatene har nevnt at kvinners situasjon og menneskerettigheter er viktig. Likevel har den kommende presidenten begrenset handlingsrom. Den som sitter i presidentstolen i Afghanistan må konstant forhandle med ulike interessegrupper, hvorav flere har meget konservative holdninger når det gjelder kvinners rolle. Når valgløfter møter realitetene i Afghanistan må kompromisser inngås. I disse kompromissene ofres ofte kvinners rettigheter.

Ikke bare vold og valgfusk

/Aktuelt/ Dato: 04.04.2014

Les vår kronikk publisert på nrk.no: På tross av de siste ukenes preg av vold og trusler, kan morgendagens valg likevel bli et signal om at det afghanske folk ikke vil la seg diktere. Les mer

Valgdagen i Badakshan

/Aktuelt/ Dato: 10.04.2014

Vi ba våre ansatte dokumentere valgdagen 5. april. Her er Najeebs rapport og bilder fra Badakshan. Han beskriver valgdagen med entusiasme. Valgdeltakelsen var overraskende høy. Les mer

Når får vi vite hvem som blir president?

/Aktuelt/ Dato: 09.04.2014

De store angrepene på valgdagen uteble, og det store problemet ble manglende stemmesedler. I tiden som kommer vil utfordringene handle om å behandle klager, og komme frem til et resultat som alle kan godta. Vi må være forberedt på forsinkelser. Les mer

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 25.04.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad