th-menu search
Bilde: Økonomi og Handel

Økonomi og Handel

Regjeringen i Kabul sliter med å få landet på fote igjen økonomisk, men kjemper mot væpnede konflikter, korrupsjon, mye kriminalitet og et svakt statsapparat. Den afghanske økonomien har vist tegn til forbedring etter Talibans fall, men dette overskygges av den uformelle økonomien og bistandsavhengighet.

Den afghanske økonomien er inne i en gjenoppbyggingsprosess etter tiår med krig. Selv om den fortsatt er både underutviklet og svak, bærer afghanske byer vitne om lokalbefolkningens utrettelige entreprenørånd. Nye butikker og tjenester dukker opp i en utrolig hastighet, fra iskremleverandører til butikker for kontorrekvisita. Men de fleste afghanere lever av jordbruk på landsbygda, der mangel på transportmuligheter gjør det vanskelig å få ferske produkter til fjerne markeder.

Landbruk, både husdyr og jordbruk, er den viktigste kilden til livsopphold og underhold for rundt 80% av befolkningen på landsbygda i Afghanistan, og er avgjørende for den nasjonale matsikkerheten og vekst i den formelle økonomien. Hvete og andre kornsorter som blir brukt til lokalt forbruk er bærebjelken i landbruksproduksjonen.

Manglende infrastruktur

Afghanistan er et av de fattigste land i verden med høyt nivå av fattigdom og arbeidsledighet. Den offisielle arbeidsledigheten er på 35% og rundt 42% av befolkningen lever på mindre enn 1 dollar om dagen, ifølge den nyeste statistikken (2009). Landet er nesten helt avhengig av internasjonal bistand. Eksportindustrien hemmes av sikkerhetsbekymringer, men også av mangelen på skikkelig infrastruktur.

Jordbruket har ennå ikke vokst til en betydelig eksportindustri. Mye av Afghanistans landbruksprodukter må forbrukes lokalt fordi det verken er fasiliteter til å forberede dem for eksport, og heller ikke skikkelige veier å transportere dem på til fjerne markeder. Derfor er den viktigste eksporten konserverte eller ikke-bedervelige råvarer som ikke vil bli skadet på veien: tørket frukt, nøtter, dyreskinn, ull, bomull, tepper og lignende.

Enorme verdier i bakken

Afghanske jordarter og fjell inneholder enorme rikdommer, både olje, gass og mineraler. I 2010 anslo amerikanske forskere at Afghanistan hadde uutnyttede mineralressurser verdt $1 billion: litium, kobber, gull, lapis lazuli, kull, jernmalm, og andre typer mineraler og edelstener. Disse mineralforekomstene blir bare utnyttet i minimal grad, men flere lisenser er under behandling og internasjonale gruveselskaper befester sitt nærvær i Afghanistan.

Det er mange som tviler på om mineralrikdom vil bringe en snarlig bedring i levestandarden for vanlige afghanere. Selv om volden avtar, tar det mange år å bygge opp infrastruktur. Og selv når den afghanske gruvesektoren kommer i gang, vil ikke overskuddet sive ned til folket så lenge korrupte politikere og tjenestemenn skummer av store pengesummer.

Opium og utrygghet

Selv om det ikke er en del av den formelle økonomien, gir ulovlig opiumsproduksjon og eksport en betydelig inntekt for noen. Opium er lett å dyrke, lett å transportere og gir god økonomisk avkastning.

Den medisinske og narkotiske virkningen av opium har lenge vært kjent i regionen. Det regnes som en av verdens eldste smertestillende midler. Opium og derivater av den har derfor ikke bare vært en viktig inntektskilde for bønder, men er også blitt brukt til å styre verdenshendelser og finansiere kriger siden det 19. århundre. I dag derimot har denne handelen ingen direkte fordeler for staten - snarere tvert imot - og opium gir ikke alltid en pålitelig inntekt for bøndene som dyrker det.* Overskuddet går heller til illegale kriminelle nettverk som ofte er involvert med militser.

I 1991 var Afghanistan verdens største kilde til illegal opiumsproduksjon, idet landet gikk forbi Burma (Myanmar). I dag er det anslått at over 90% av verdens opium produseres i Afghanistan. Det er en nær sammenheng mellom opiumsproduksjon og utrygghet. Det meste av produksjonen foregår i de turbulente sørlige provinsene, med halvparten av all Afghanistans opium dyrket i den urolige Helmandprovinsen.

Det internasjonale samfunnet har vært med å hjelpe de afghanske myndighetene å bekjempe opiumsproduksjonen med varierende resultater; for det meste har det gått ut på å utrydde valmueåkre.



*Mange sier at det er få økonomiske insentiver for bøndene til å dyrke valmuer, men at de ofte blir tvunget til det av militser. Men etter et prishopp i 2010, har UNODCs periodiske opiumsundersøkelser konsekvent funnet at bønder henviser til høy salgspris som den viktigste grunnen til at de velger å dyrke valmuer.

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 26.03.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad