Hvor mange enker som lever i Afghanistan vet man ikke, men en million antas å være et moderat anslag. De mange menn som ble drept under den sovjetiske okkupasjonen og borgerkrigen som fulgte, er en årsak til dette. De fleste steder er det relativt sett mye roligere nå, men likevel er det mange unge enker.  Med en aldersforskjell på 30-40 år mellom mann og kone, er det opplagt at mange kvinner ender som eneforsørgere eller enker, sier Jorunn Fergus.

Stor aldersforskjell mellom ektefellene er et resultat av den høye brudeprisen – eller medgiften mannen må betale. Menn må spare lenge før de kan gifte seg. Unge jenter er attraktive, og fattige familier sier ikke nei til den inntekten det gir å gifte bort en datter. Gamle menn rammes av sykdom som begrenser arbeidsevnen og dør tidlig i forhold til sin kone. Dette gjør at kvinnene blir familieforsørgere.  Uten utdanning, og i et samfunn der det i liten grad er akseptert at kvinner beveger seg alene utenfor hjemmet, er inntektsmulighetene små. Familier med kvinner som eneforsørgere er den mest sårbare gruppen i Afghanistan.

- På min reise i Badakshahnprovinsen i oktober i år møtte jeg flere kvinner med gamle og syke menn. Zulaikha var 45 år. Hun var enke med ansvar for 6 barn, og en syk svigerfar. Kamila hadde syv barn med en mann på 65 som var for gammel til å jobbe. Hennes yngste sønn var bare 7 måneder gammel.

Mange av disse enkene lever nok på grensen til sult, selv om nøden ikke virker så åpenbar som i mange land i Afrika, fortsetter Jorunn. Det virker som de har en stolthet og verdighet til tross for sin nød. Sikkert er det at plantedyrkingsprosjektene og andre opplæringsprosjekter som Afghanistankomiteen står bak har hjulpet mange kvinner i provinsen.

Les mer om vårt Fostermorprosjekt
Les mer om vårt Miljøprogram