Se hele programmet for konferansen her.

Strand avviser at videre støtte til Afghanistan er forgjeves på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet.

− Forskning viser at de som lykkes, er de som leverer kvalitet. Det handler om å skape tillit. Klarer man det, kan man også jobbe i konfliktområder, mener Strand.

Et annet spørsmål når det gjelder bistand til Afghanistan er om pengene når ut til provinsene.

− Det varierer veldig mye hva som når ut, sier Strand. En av grunnene er at mye penger blir sittende fast i sentrale systemer som ikke har trening i å tenke administrativt.

− Det har vært gjort svært lite for å bygge opp en fungerende administrasjon, sier Strand.

Samtidig finnes det eksempler på vellykket bistand, for eksempel Det nasjonale solidaritetsprogrammet (National Solidarity Programme, NSP). NSP er basert på samarbeid mellom regjeringen, lokalbefolkningen og frivillige organisasjoner. Dette er noe Strand ønsker å sette et særlig fokus på i sitt bidrag til seminaret den 18. november.

− Man har for liten tillitt til at afghanere kan bruke utviklingsstøtten effektivt. Det kan de, men det er et spørsmål om hva slags type støtte, og hvordan den støtten blir organisert, sier Strand.

 Når lokalsamfunnet trekkes inn i samarbeid med lokale organisasjoner, kan pengene nå ut.  Programmer planlagt på en slik måte at folk får det de trenger, vil befolkningen også ønske å bidra til at programmene lykkes.

− Problemet oppstår når mye bistand går utenom statsapparatet og blir brukt som med helt andre mål enn utvikling. Når en amerikansk general i løpet av ett år har like mye til disposisjon som den norske totalstøtten på ti år, sier det noe om hva pengene blir brukt til, sier Strand.