th-menu search
Bilde: Arne Strand 
Foto: Magne Sandnes

Arne Strand

Arne Strand er seniorforsker ved Christian Michelsens institutt (CMI), og har forsket på Afghanistan i en årrekke. I denne artikkelen deler han sine refleksjoner om valget og fremtiden til Afghanistan.

Tema/ torsdag 13. mars 2014


Hvor viktig er dette valget for Afghanistan?

Valget er veldig viktig for Afghanistan og det er to hovedmomenter det står på: om Afghanistan kommer til å forbli en samlet stat med en president med en viss grad av oppslutning og legitimitet i befolkningen. Og om dette blir en prosess som gir en kommende president legitimitet overfor det internasjonale samfunnet. Det er gjennomføringen det står på. Hvem av kandidatene som blir president er kanskje ikke så avgjørende på kort sikt, mer om valget blir gjennomført på en ryddig måte. Men på lang sikt er kandidatvalget helt avgjørende. Afghanistan står ved et viktig skille, skal de komme seg videre og bygge på det positive som er oppnådd siden 2001 må de ha en president, og en ledelse, som både er villige til å ta ansvar og som har kompetanse og vilje til å lede.


Hva vil du si om valgprosessen? Hvor stor sannsynlighet er det for et reelt demokratisk valg?
Ingen i Afghanistan tror at dette blir et valg etter vestlig standard. Alle tror at de andre vil jukse. De som sitter på størst muligheter til å jukse kommer til å jukse deretter, enten sentralt eller i de forskjellige provinsene. Likevel er Afghanistan avhengig av at valgprosessen, og selve stemmegivingen, sees på som noenlunde legitim. Men samtidig må vi erkjenne at mye av resultatet vil avhenge av forhandlinger mellom kandidatene (og deres støttespillere) i forkant og etterkant av selve stemmegivingen. Det handler stort sett om forhandlinger om stemmer, allianser og avtaler, og at kandidater trekker seg til fordel for andre mot gjenytelser i form av posisjoner og innflytelse om denne kandidaten da vinner valget. Likevel er folk veldig opptatt av valget. De benker seg foran fjernsynet for valgdebatter, kandidater sine svar og fremtreden blir diskutert på arbeidsplasser og i bazarene. Alle er innforstått med at det trolig blir juks, likevel er engasjementet stort. Det er valg på afghansk vis, og denne gangen gjør media og sivilsamfunn at kandidatene i langt større grad blir utfordret på konkrete saker enn i tidligere valgkamper.
 

Hva konkret står i veien, hvordan foregår valgjuks i Afghanistan?Det foregår på mange måter. Forskjellige kilder vektlegger forskjellige muligheter. Det er for eksempel sagt at det er trykket opp en halv million stemmesedler mer enn forventet stemmeberettiget. Lagringen av disse, og stemmesedler generelt, er lite betryggende. Dermed er der stemmesedler til salgs, og selgerne foretrekker store kvanta. Det handler også om hvilke valglokaler som holder åpent, og hvilken som kan bli stengt av sikkerhetshensyn – men der kanskje valgurnene likevel inngår i opptellingen. Mange forteller at de i sist valg så på TV at valgurner som ble åpnet hadde bunker av stemmer pent buntet sammen med strikk. Det er spørsmål om hvor mange stemmeberettigede der er. Valgkortene fra forrige valg er fremdeles gyldige, pluss at folk også kunne registrere seg på nytt for dette valget. Aksepterer et valglokale at noen kan stemme for andre, med deres valgkort, kan det fort bli mange stemmer for en kandidat. Og så det som ikke er juks, men typisk afghansk og kollektivt: at større eller mindre grupper forhandler med de forskjellige kandidatene om sine interesser (som en fotballklubb som vil ha ny bane), og stemmer de i blokk for den som lover å støtte dem.
 

Hva vil du si om kandidatene og de ulike koalisjonene?
Uansett hvem som vinner vil ikke valget vil ingen kandidater representere et stort brudd. Det vil handle om en maktvidereføring innenfor en veldig snever gruppe mennesker, en elite, og hvordan videreføre en maktstruktur innen denne.  Dette kan være en fordel for det internasjonale samfunnet fordi man får kontinuitet. Presidentkandidatene begrenser seg til dem som har nok finansielle ressurser til å holde de rette folka lojale og kunne utnevne dem til viktige og fremtredende posisjoner.

Men presidentkandidatene har ulike prioriteringer. Vi ser et veldig viktig skille mellom de som kan defineres som modernister, sett med afghanske øyne, og de som argumenterer med hvor viktig det er å videreføre muhjahediin æraen. Sayaff og hans visepresidentkandidater er det tydeligste eksemplet på det siste, men der er også andre. Disse vil være minst innstilt på en forhandlet fredsløsning og på å sikre og videreføre kvinners rettigheter. De er kun ute etter å konsolidere egen historisk makt og innflytelse. De har flere ganger truet med å «samle sine styrker» om de mister innflytelse, og fremstår med store grupper av bevæpnede vakter når de driver valgkamp.



De tre hovedkandidatene, skal vi tro meningsmålinger og tv-stasjoner sine debatt prioriteringer, er Rassoul Zalmai, Ashraf Ghani og til Abdullah Abdullah. Alle kan omtales som byråkrat-kandidater. De har alle hatt offisielle posisjoner og kjenner (og kan ha innflytelse på) statsapparatet. De vil alle være en videreføring av regimet slik det er, men delvis med endring av personer i sentrale stillinger – også på provinsnivå. Der er likevel enkelte forskjeller. Zalmai er den mest rendyrkede byråkraten, som nok vil videreføre regimet slik det består i dag med mindre endringer. Når bror til President Karzai nå har trukket sitt kandidatur og gitt Zalmai sin støtte må Karzai familien sikres noen posisjoner og deres forretningsinteresser ivaretas. Abdullah skiller seg ut når det gjelder å forhandle frem en fredsavtale. Han er den som er minst villig til å gå i forsoning med Taliban, som nok er et resultat av at han har mange av nordallianse-kommandanter i sine rekker – det kan også slå ut på viljen til å bedre forholdet til Pakistan. Ghani er mest markant av de tre. Han har i denne valgkampen gått i allianse med Dostum, en allianse som i utgangspunktet burde være som ild og vann, uansett om Dostum har unnskyldt sine mange menneskerettsovergrep. Likevel er de begge tjent med denne alliansen stemmemessig. De kombinerer den pashtunske opposisjonen mot Karzaiklanen med et godt grep om Uzbek stemmene og bryter også opp det som ellers kunne bli et tadjikisk stemmemonopol i Nord-Afghanistan. Ghani satt i Afghanistans første regjering etter Talibans fall. Som finansminister stilte han krav til det internasjonale samfunnet og var ganske krass i flere sammenhenger, det var han også mot afghanere som han mente at motarbeidet fremskritt. Han har ikke hatt den store oppslutningen tidligere, som da han stilte i forrige valg. Men nå står han frem som den store reformatoren, ikke minst for folk i byene og for yngre folk. Men han har også fått bred støtte av religiøse/politiske ledere, som fra Mujadeddin og Gilani familiene, og minoritetsgrupper. Det internasjonale samfunnet har, basert på tidligere erfaringer, et ambivalent forhold til Ghani.


Hva ønsker Karzai?
Karzai må ta hensyn til sin egen families politiske og økonomiske interesser. For ham er det nok en fordel om Rassoul velges. Samtidig blir det hevdet at han har samtaler med andre kandidater, enkelte er observert med han på vandringer i presidenthagen, hvilket tyder på at han holder forskjellige muligheter åpne. Men skulle Karzai sende et klart signal til byråkratiet om hvem han favoriserer, kan dette ha mye å si for den pågående valgkampen og valgresultatet.


Hvilken rolle vil etnisitet spille?
Alle forsøkene på å konsolidere de etniske gruppene har feilet, på tross av mange forsøk. De eneste som er forventet å stemme noenlunde samlet er uzbekerne, på grunn av Dostum sin innflytelse. Alle presidentkandidatene har derfor presentert etnisk blandede team, i et håp om å trekke deler av de etniske stemmene. Fordi de etniske stemmene er spredd blir det derfor avgjørende om det blir en eller to valgomganger, forutsatt valget blir gjennomført på en noenlunde ryddig måte. Skulle for eksempel Abdullah Abdullah og en pashtunsk presidentkandidat gå videre til andre omgang kan den pashtunske kandidaten da trekke på en langt større del av de pashtunske stemmene. Den etniske mobiliseringen kan da bli veldig viktig, og det er også frykt for at dette kan skape lokale konflikter.


Hva er forskjellen på denne valgkampen og den forrige? Er det en reprise?
Nei, det er ganske store forskjeller. Denne gangen skal ikke det internasjonale samfunnet overvåke valget. Afghanerne skal selv gjennomføre det og ivareta sikkerheten. Det blir en utfordring. Dessuten er det mye mindre sjanse for å kontrollere mislighold i etterkant, om ikke afghanske sivilsamfunnsorganisasjoner og media spiller en aktiv rolle.

Sist var entusiasmen lav, mens nå er engasjementet stort. Valget handler ikke bare om personer, men også til en viss grad om saker. Valgkampen inneholder diskusjon om fremtid, utvikling, og ungdommen sin rolle, samt muligheten for en fredsavtale. Ghani er kanskje den som i størst grad opererer med kjernesaker, som utvikling og jobb til unge.

Dessuten spiller som sagt media en langt større rolle nå. Presidentkandidatene debatterer på TV og er synlige i media med politiske saker. De er også på Facebook og Twitter. Både Abdullah og Rassoul er svært aktive. Ghani legger daglig ut bilder på twitter fra sin kampanje.


Dette er resultat av en positiv utvikling. Kan ikke dette gjøre prosessen mer demokratisk?
Jo, det kan det. Det vil absolutt øke sjansene for mer etterrettelighet. Folk følger med nå. Det er Ikke bare det internasjonale samfunnet som står for overvåkningen. Mer åpenhet kan redusere valgfusk, men da kanskje spesielt i byene – det er langt vanskeligere å ha oversikt over alle små valglokaler. Likevel er det slik at hvis noen går inn for å jukse er det alltid rom for det. Troen på at de andre jukser er så sterk at det i seg selv kan øke graden av valgfusk. 


Hva blir viktigst for Afghanistan fremover, nabolandene eller det internasjonale samfunnet? Og hvordan vil de ulike kandidatene forholde seg til dette?
Rassoul vil være mest imøtekommende når det gjelder å skape et godt forhold til Iran og Pakistan. Ghani er den største realisten og vet hva han må forholde seg. Abdullah legger skylda på Pakistan for det meste. Samtidig vet man at Pakistan hadde utstrakt kontakt med nordalliansen, de er ikke fremmede for hverandre. En er nødt til å se hele utviklingen i Afghanistan i en regional sammenheng. Den nye presidenten må innstille seg på dialog med naboene. Dette vil bli like viktig som diskusjonen om tilstedeværelsen av internasjonale soldater i tiden som kommer. Den nye presidenten er nødt til å ha et godt forhold til naboene sine, men også til det internasjonale samfunnet for øvrig. En god balanse vil være viktig, men selvfølgelig svært utfordrende.
 

På et tidligere tidspunkt har en del hevdet at sikkerhetsavtalen med USA er mye viktigere og mer avgjørende for Afghanistan enn selve valget. Hva mener du om dette?
Sikkerhetsavtalen med USA er viktig, men folk vet at den kommer til å bli signert uansett fordi alle de viktigeste kandidatene støtter en slik avtale– det er bare Karzai som har motsatt seg signering. Avtalen er avgjørende for å kunne opprettholde bistandsnivået og gi afghanerne en større følelse av sikkerhet.
 

Afghanistans demografi er veldig spesiell, med minst 50 % av befolkningen under 25 år. Hva har dette å si for utfallet?
Blir det et reelt valg vil unge ha mye å si. Spesielt i byene. I byene kan folk stemme mer individuelt. På landsbygda stemmer de mer basert til lojalitet derfor er det usikkert hva det vil ha å si for utfallet. Dette gjelder også hvor stor påvirkning medieutviklingen vil ha. I hvilken grad vil folk stemme det de ønsker, og hvor stor rolle sosialt press, tilhørighet og lojalitet spiller vil bare tiden vise.
 

Hvem tror du vinner valget?
Ghani kan nå bredt ut. Han seiler opp som den mest aktuelle kandidaten sammen med Abdullah utfra meningsmålingene nå. Men hva staten foretar seg i de mer uformelle kanalene kan påvirke utfallet, som for eksempel om Karzai bestemmer seg for å promotere en kandidat. En annen faktor er hvor mange av de andre kandidatene som trekker seg, og hvem de gir sin støtte til.


Hvem ønsker du skal vinne valget?
Det er så liten forskjell på kandidatene at jeg ikke har noen preferanser, mange av de som ønsker en annen kurs venter til neste valg med å stille som kandidater. Er det noe jeg ønsker er det at dette valget er med på å legge grunnen for en utvikling mot et fredelig Afghanistan der nye krefter etter hvert føler seg trygge nok til å presentere nye og mindre militante alternativer.

Les mer om Arne Strand

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 24.05.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad