th-menu search
Bilde: Kvinners rettigheter og valget 2014

Kvinners rettigheter og valget 2014

Selve valgprosessen viser hvor marginalisert kvinner er. Det er ingen kvinnelige presidentkandidater. Det er tre kvinnelige visepresidentkandidater. Selv om alle kvinner over 18 år har stemmerett, er det bare rundt 20 prosent som har registrert seg for å delta i valget og som dermed får stemmekort, ifølge Independent Electoral Commission.

Tema/ tirsdag 18. mars 2014

Selv om resultatene ikke står i forhold til verken innsatsen, pengebruk eller velmenende ord og lovnader fra det internasjonale samfunnet, har det skjedd positive endringer når det gjelder kvinners rettigheter og stilling i Afghanistan de siste årene. 

Kvinners rettigheter og presidentvalget 2014

I følge Torunn Wimpelmann ved Chr. Michelsens institutt (CMI) vil ikke valgresultatet utgjøre noen stor forskjell på kvinners situasjon og rettigheter. De mest aktuelle presidentkandidatene representerer ikke noe brudd med tidligere praksis. Men det knytter seg stor spenning til sikkerhetssituasjonen. Et økt konfliktnivå vil kunne sette fremgangen de siste årene i fare.

Selve valgprosessen viser hvor marginalisert kvinner er. Det er ingen kvinnelige presidentkandidater. Det er tre kvinnelige visepresidentkandidater, hvorav én er på laget til en av de ledende kandidatene. Selv om alle kvinner over 18 år har stemmerett, er det bare rundt 20 prosent som har registrert seg for å delta i valget og som dermed får stemmekort, ifølge Independent Electoral Commission. Det er også usikkert i hvilken grad kvinner får muligheten til å stemme på den kandidaten de virkelig ønsker som president og de kandidatene de ønsker inn i provinsrådene. I mange valglokaler godtas det til og med at ektemannen eller en annen mannlig familiemedlem stemmer på vegne av en kvinne. Dette gjelder spesielt kvinner utenfor byene, og i områder med høyere konfliktnivå.

Nye rettigheter, nye muligheter

Flere jenter og kvinner får utdanning. I 2002 gikk bare 1 million barn på skolen i Afghanistan. Nesten ingen jenter. Ved starten av skoleåret 2013-14, kunngjorde utdanningsministeren en registrering av over 9,3 millioner elever, der jenter utgjør ca 40 prosent. Før var det omtrent ingen kvinnelige lærere. I dag er over 30 prosent av lærerne kvinner. Fremtiden ser også lysere ut fordi rundt 40 prosent av lærerstudentene er kvinner.

Tilgangen til grunnleggende helsetjenester er også noe bedre. Kvinners levealder har steget med fem år. Dette er en følge av investeringer i helsevesenet. Mødredødeligheten har også gått ned. Før døde 1 av 7 kvinner som følge av graviditet og fødsel. I dag er tallene noe bedre, bare 1 av 11 dør (tall fra Redd Barna). Kvinner deltar i arbeidslivet igjen, tjener penger og har i større grad enn før mulighet til å påvirke prosesser og saker som foregår utenfor husets fire vegger. Kvinner er også nå representert i politiske beslutningsfora, og er til en viss grad inkludert i politiske prosesser. I tillegg ser vi at det er mulig, selv om det er svært risikabelt, å være kvinneaktivist. Dette var helt utenkelig under Taliban.

Utfordringene

Jenter er i større grad innrullert på skolen, men de fullfører ikke utdanningsløpet. Færre en 20 prosent fullfører ungdomsskolen, ifølge tall fra 2010. Veldig få tar universitetsutdanning eller yrkesutdanning. Det innebærer at få kvalifiserer seg til yrkeslivet, der kvinner i tillegg blir diskriminert. Bare 12 prosent av landets kvinner kan lese og skrive.

Det er viktig å ikke bruke kvinnene i byene som målestokk på hvordan det går med afghanske kvinners rettigheter og situasjon. Selv om kvinner der jobber, beveger seg fritt og noen er politisk aktive, er de statistisk sett i mindre tall. 80 prosent av Afghanistans befolkning bor på landsbygda, og der er situasjonen en ganske annen for kvinnene. Der er tilgangen på helsetjenester som profesjonell fødselshjelp mye dårligere. Det er få utdanningsmuligheter, i alle fall utover barneskolen. Yrkesmulighetene og mulighetene for et virke utenfor hjemmet er minimale. Kort sagt, i distriktene er mødredødeligheten høyere, utdanningsnivået betraktelig lavere og kvinner holder seg stort sett innen husets fire vegger.

Formelle rettigheter møter virkeligheten

Afghanistan har ratifisert og akseptert de fleste internasjonale konvensjoner som gjelder kvinners rettigheter. Grunnloven gir også nå kvinner formelle rettigheter. Likevel er det et stort sprang mellom det som står på papiret og praksis. Rettsikkerheten for kvinner er begrenset. Kjønnsbasert vold og vold i hjemmet er økende. Gjerningmenn blir ikke konfrontert eller straffeforfulgt. Selv om kvinner nå er representert i politiske beslutningsfora har de liten innflytelse. Kvinner som stikker hodet frem blir sjikanert og blir truet på livet. De har for så vidt ytringsfrihet, men altså liten ytringstrygghet. Kvinnelige aktivister risikerer mye i dagens Afghanistan.

 

 

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 24.05.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad