th-menu search
Bilde: Kvinnelig politisk deltakelse i historisk perspektiv

Kvinnelig politisk deltakelse i historisk perspektiv

Til tross for hva mange kanskje tror, er kvinners politiske deltakelse verken et nytt fenomen eller først introdusert gjennom vestlig innflytelse i Kabul etter 2001. På 1960- og 70-tallet hadde man et par kvinnelige statsråd og parlamentarikere. Men kommunistenes fokus på kvinners rettigheter førte til motstand fra konservativt hold. Det samme har skjedd igjen etter 2001.

Tema/ tirsdag 18. mars 2014

Kvinnefrigjøring i byene

I 1964 fikk afghanske kvinner stemmerett og rett til å stille i parlamentsvalg. Dette ble innført gjennom King Zahir Shahs nye grunnlov, sammen med andre sivile rettigheter, men møtte sterk motstand fra religiøse og konservative krefter i det afghanske samfunnet. Året etter ble tre kvinner valgt inn i parlamentet og Kubra Nurzai ble helseminister. I 1969, ble Shafia Zayai minister uten portefølje. Begge tjenestegjorde i to perioder.

Kvinners deltakelse fortsatte med uforminsket styrke under kommuniststyret i 1980. Selv om kvinnelig deltakelse i Folkets demokratiske parti Afghanistan ble betraktet som kontroversiell, ga den kommunistiske ideologien og påvirkningen av den sovjetiske okkupasjonen kvinner mer frihet og rettigheter enn de noen gang hadde hatt - i hvert fall i byene. På landsbygda var det voldsom motstand mot kommunistisk ideologi og juridiske forordninger, ikke minst arbeidet med å forbedre kvinners rettigheter.

Selv om borgerkrigen mellom mujahedin og kommunistene begrenset sosial utvikling, var mange urbane kvinner i stand til å fortsette å jobbe utenfor hjemmet før Taliban tok kontroll i Kabul i 1996. Under Taliban-styret, 1996-2001, ble alle kvinners rettigheter på alvor innskrenket, og politisk deltakelse var nesten umulig.

Den skjøre fremgangen siden 2001

Etter at Taliban ble styrtet i 2001 har innflytelse fra det internasjonale samfunnet ført til en betydelig bedring i kvinners situasjon i Afghanistan. Landet har nå en grunnlov som krever at kvinner utgjør 27 % av parlamentarikere, det har et departement for kvinnesaker, og har ratifisert viktige internasjonale avtaler for å beskytte kvinners rettigheter. Men mange av disse fremskrittene er fortsatt kun formelle. Og på lik linje med den tidligere kvinnefrigjøringen har fremgangen vært ubetydelig mange steder på landsbygda. Departementet for kvinnesaker kjemper for å oppnå reell framgang. Konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW) er ofte avfeid som vestlig eller anti-islamsk propaganda. Selv om den ble ratifisert i 2003 og formelt beskytter afghanske kvinners rettssikkerhet er den så langt fra den reelle situasjonen for kvinner i Afghanistan at den i virkeligheten fortsatt er ubetydelig.

Det afghanske sivile samfunn, på den annen side, har blomstret. Et mylder av organisasjoner, mange ledet av kvinner, jobber og driver lobbyvirksomhet for kvinners rettigheter. Ifølge forsker Torunn Wimpelmann er deres ”støtteorganer langsomt blitt mer organiserte og strategiske. Det nasjonale paraplynettverket for kvinneorganisasjoner, afghanske kvinners nettverk, har økt sin innsats i nyere tid, og oppnådd flere mål med sin lobbyvirksomhet”. Dessverre blir kvinner som deltar aktivt i politikken, enten som en del av staten eller det sivile samfunn, ofte truet på livet eller de blir utsatt for vold eller drap av motstandere av kvinners rettigheter.

Kilder:

Om den skjøre fremgangen siden 2001:

Wimpelmann, Torunn (2012) “Promoting women’s rights in Afghanistan: a call for less aid and more politics”, NOREF Policy Brief. Oslo: Norwegian Peacebuilding Resource Centre, October 2012.

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 16.08.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad