th-menu search
Bilde: Politiske partier: historisk oversikt
 Foto: Photographer unknown (Wikimedia Commons)
Foto: Photographer unknown (Wikimedia Commons)

Politiske partier: historisk oversikt

Politiske partier er etablert på bakgrunn av etnisitet og noen baserer seg hovedsakelig rundt enkeltpersoner. Få partier har nasjonale programmer eller er opptatt av grasrotmobilisering blant befolkningen.

Aktuelt/ tirsdag 18. mars 2014

1906-1929: første og andre demokratibølge

Den første demokratibølgen startet under Habibullah Khans kongedømme, som varte fra 1901 til 1919. Den første demokratibevegelsen, Association of Sirjul Akhbar, arbeidet i skjul, men ble raskt undertrykt og bannlyst etter å ha publisert første utgave av sin avis, som krevde mer demokrati.

I 1912 startet en ny demokratigiv, med støtte og engasjement fra Amanullah Khan, en talentfull ung mann fra kongefamilien. Sirjul Akhbar kunne igjen publisere avisa de hadde forsøkt å gi ut tidligere. Det politiske partiet Jawanna Afghan, «unge afghanere», ble stiftet. Partiet var aktivt både før og etter landets uavhengighet i 1919.

Etter drapet på kong Habibullah, tok den yngste og mest progressive sønnen, nevnte Amanullah Khan, over tronen fra 1919 til 1929. Han gjorde et forsøk på å modernisere det politiske systemet, og det første grunnlovsforslaget fikk støtte. Men snart skulle den nye kongens reformvennlige holdning bli utfordret av fundamentalistene.

1929-1963: relativ stillhet og autoritære regimer

I tida som skulle komme ble sosiale endringer og reformer glemt og diktaturene kom igjen tilbake, under ledelse av Habibullah son of Saqaw (1929), Mohammad Naderi (1929-1933) og Zahir Shah (1933-1973). Politiske aktiviteter ble forbudt, og først på 1940-tallet etablerte unge utdannede pasthunere en politisk gruppering kalt Wesh Zalmian, «oppvåknede unge». 

1963-1973: demokratitiåret – den tredje bølgen av demokratiinteresse

Som ung mann ble kong Zahir Shah kontrollert av onklene sine, som ville beholde makten for dem selv. Men i siste tiår av perioden som konge fikk han mer kontroll, og så da behovet for å lage en ny grunnlov. Det gjorde han i 1964.

I denne perioden introduserte enkelte venstrepartier kommunismen, med hjelp fra Sovjetunionen. Samtidig representerte høyrepartiene islamideologien, inspirert av egyptiske Ekhwan ul Muslemin.

1973-2001: Sovjetunionens invasjon og borgerkrigen

I 1973 ble Afghanistan erklært republikk av tidligere statsminister Daoud Khan. Khan var fetter av kong Zahir Shah, som på tidspunktet dette skjedde var i Italia for å motta en behandling. Khan annullerte kongens grunnlov og forsøkte å innføre sosiale og økonomiske reformer uten å godta noen form for politisk opposisjon.

Khan ble styrtet og drept i 1978, i et kupp ledet av det afghanske kommunistpartiet (PDPA). Motstanden mot kommunistregimet ble til en blodig stedfortrederkrig da Sovjetunionen invaderte landet i 1979. Men Mujahedin-partiene som sprang ut av motstandsbevegelsen klarte ikke å styre landet på et fredelig vis da de endelig styrtet kommunistene i 1992. En splittelse i alliansen førte til en enda blodigere borgerkrig. En krigstrøtt afghansk befolkning var derfor takknemlig for den relative stabiliteten som som Taliban-bevegelsen lovet.

2001-2014: Bonn-konferansen

Den viktige Bonn-konferansen ble holdt i 2001, etter Taliban-regimets fall og etableringen av en ny midlertidig regjering. Bonn-avtalen var den innledende serien med avtaler som skulle bidra til å gjenskape staten Afghanistan.

En ny grunnlov som tillot politiske partier ble godtatt i 2004, og i løpet av en fireårsperiode var flere enn hundre partier registrert hos justisdepartementet. I 2009 ble loven som regulerte dette strengere, og i dag er rundt 50 partier* er registrert i landet.

Fortsatt trengs det mer tid for at frie politiske partier skal bli fullt ut akseptert i det afghanske samfunnet. Det at mange av dagens politikere har en voldelig fortid gjør det enda vanskeligere å bygge tillit blant befolkningen og mobilisere på tvers av etniske skillelinjer. 

Flere uavhengige kandidater en partikandidater

I parlamentsvalget i 2010 var de fleste kandidatene uavhengige. I valgkampen representerte de ikke et parti men kan til tider alliere seg med ulike partier. Valgsystemet som brukes ved parliamentsvalg oppfordrer heller ikke til at kandidater allierer seg med politiske partier, snarere tvert imot. 

Politiske partier er etablert på bakgrunn av etnisitet og noen baserer seg rundt enkeltpersoner. De største partiene er det pashtunsk-dominerte Hizb-e Islami Afghanistan og det tajik-dominerte Jamiyat-e Islami Afghanistan. Få partier har nasjonale programmer eller er opptatt av grasrotmobilisering blant befolkningen.

Til tross for at det har vært registrert mer enn hundre ulike politiske partier i Afghanistan, er det vanskelig å finne en ideell koalisjon der flere partier regjerer sammen og har samme politiske mål. De fleste koalisjonene er midlertidige og har nesten utelukkende blitt dannet for å oppnå og fordele makten seg i mellom. Hvis koalisjonene ikke blir en suksess, kan de oppløses uten at mye arbeid går tapt.

 - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

* Nettsiden til justisdepartementet viser ulike tall: http://moj.gov.af/fa/page/registered-political-parties-and-social-organizations/1700 og http://moj.gov.af/Content/files/Table%20of%20political%20parties%20registered.pdf . Basert på informasjon fra personlige kontakter er 21 partier aktive og har oppfylt alle krav til lovlig deltakelse. 

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 18.10.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad