th-menu search
Bilde: Høringsinnspill til behandlingen av Afghanistan-redegjørelsen og Godalutvalgets rapport

Høringsinnspill til behandlingen av Afghanistan-redegjørelsen og Godalutvalgets rapport

Høringsinnspill til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Utenriks- og forsvarsministerens Afghanistan – redegjørelse og NOU 2016:8 «En god alliert- Norge i Afghanistan 2001-2014»

Aktuelt/ fredag 17. februar 2017

Innledning
Det er bred, politisk enighet om å videreføre samarbeidet og støtten til Afghanistan på et høyt nivå, til ut 2020. Dette er positivt. Det er også prisverdig at det åpnes opp for innspill og kommentarer både til redegjørelsene og til NOU 2016:8.

Afghanistankomiteen forventet mer åpenhet og refleksjon i Utenriksministerens Afghanistan-redegjørelse. Godal-utvalgets rapport tar opp flere problematiske områder ved Norges Afghanistaninnsats som ikke ble behandlet i Utenriksministerens redegjørelse. Av de mer alvorlige er Etterretningstjenestens rolle i Afghanistan, som kan ha vært folkerettsstridig. Godal-utvalget er også kritisk til ordningen hvor beslutninger om Norges deltagelse i internasjonale militære operasjoner tas på bakgrunn av lukkede høringer i utvidet forsvars- og utenrikskomité. Afghanistankomiteen mener at et viktig skritt er tatt i riktig retning når Utenriks- og forsvarskomiteen benytter 100-års jubileet til å bidra til debatt.

Godal- utvalgets mandat var bredt og tidsrammen begrenset. Det er derfor forståelig at noen av innsats-områdene ikke behandles i dybden, men snarere åpner opp for mer debatt og læring. Ett av disse områdene er bistanden til Afghanistan.

1. Samstemt politikk for utvikling og menneskerettigheter
Afghanistankomiteen mener at samstemthet er et dilemma i norsk Afghanistan-innsats. Samstemthetsproblematikken i Afghanistan springer delvis ut av norsk egeninteresse knyttet til allianse- og sikkerhetspolitikk som har bidratt til å undergrave mål om utvikling og statsbygging i Afghanistan. I Afghanistan ble bistandsprosjekter brukt for å sikre støtte i lokalbefolkningen og redusere opprørsgruppenes lokale støtte og forankring gjennom den såkalte «COIN strategien». Den internasjonale koalisjonens strategi for terror- og opprørsbekjempelse ga prioritet til kortsiktige sikkerhetsmål. Denne strategien førte til korrupsjon og svake bistandsresultater. Begrepet «stabilisering» blir stadig brukt når regjeringen bevilger midler til sårbare stater. Hva dette begrepet rommer er imidlertid uklart. Afghanistankomiteen frykter at «stabilisering» innebærer en videreføring av en praksis hvor bistandsmidler underordnes sikkerhetspolitiske føringer.  

Vi ber Stortinget vurdere:
Dilemmaer knyttet til samstemthet i norsk Afghanistan-innsats og implikasjoner for framtidig norsk utenriks- sikkerhets- og utviklingspolitikk i sårbare stater.

2. Humanitær nødhjelp og langsiktig utvikling
Utenriksministeren vektla i sin redegjørelse at den humanitære bistanden utgjør en betydelig del av bistanden til Afghanistan. Dette kan også leses i budsjettproposisjonene for 2015 og 2016. I 2016 mer enn doblet regjeringen den humanitære bistanden til Afghanistan på bekostning av den langsiktige. Regnskapet for 2016 er enda ikke tilgjengelig, men vi vet at regionbevilgningen for Asia, den største budsjettposten for langsiktig bistand til Afghanistan, ble kuttet med 193 millioner kroner i budsjettet for 2016. Kuttet opprettholdes i 2017. Hvor mye av dette kuttet som tas fra bevilgingen til Afghanistan har ikke regjeringen ønsket å oppgi på direkte spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell. Den manglende åpenheten knyttet til omdisponeringer i budsjettet er problematisk. Når det humanitære budsjettet dobles og det langsiktige budsjettet strammes inn innenfor den samme totale budsjettrammen, foretar regjeringen en markant dreining mot mer humanitær nødhjelp på bekostning av langsiktig bistand.

Regjeringen foretar dette skiftet på samme tid som OECD i sin 2016 rapport om sårbarhet anbefaler mer forutsigbarhet og langsiktighet i støtten til sårbare stater. Det er et stort behov for humanitær bistand til Afghanistan, men denne må ikke gå på bekostning av den langsiktige som skal bidra til godt styresett, mangfoldig sivilsamfunn og sikkerhet- alle sentrale forutsetninger for fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling. OECD er tydelig i sin anbefaling: det som gir resultater i sårbare stater er forutsigbar, fleksibel og langsiktig bistand som adresserer underliggende årsaker til sårbarhet. Med budsjettet for 2016 og årets budsjett har regjeringen lagt opp til mer «brannslukking» og mindre langsiktig og forutsigbar bistand til Afghanistan.

Vi ber Stortinget se nærmere på:
i) Hvilke konsekvensutredninger er foretatt i forkant av dreiningen mot mer humanitær nødhjelp og redusert langsiktig bistand.
ii) Hvilke omdisponeringer i budsjettet er foretatt for Afghanistan.

3. Det afghanske sivilsamfunn under økende press
Utviklingen for sivilsamfunnet i Afghanistan er bekymringsfull. I følge sivilsamfunnsalliansen CIVICUS som måler forholdene for sivilsamfunnet globalt, er sivilsamfunnet i Afghanistan undertrykt og under økende press. Til tross for et rettslig vern nedfelt i landets lovverk, er rettigheter knyttet til ytringsfrihet, forsamling- og organisasjonsfrihet truet i praksis. Menneskerettighetsforkjempere, og spesielt kvinnelige, arbeider i et farlig miljø hvor de er utsatt for attentat og overgrep utført av både statlige og ikke-statlige aktører med høy grad av straffefrihet.

Fra 1980-tallet vokste det frem prosjekt- og profittbaserte NGOer som har vært viktige for å iverksette programmer og prosjekter på vegne av staten og internasjonale givere. Men det afghanske sivilsamfunnet består også av grasrotbaserte, uavhengige, frivillige organisasjoner i distriktene. Vegen til internasjonal støtte går imidlertid gjennom profesjonell søknadsskriving og rapportering. Ofte har afghanske organisasjoner vært avhengig av internasjonale konsulenter for å tilfredsstille givernes krav, med det resultat at lokalt eierskap svekkes. Afghanistankomiteens samarbeidspartnere uttrykker også bekymring for at den internasjonale støtten til sivilsamfunnet hovedsakelig er prosjektbasert og at det derfor er tjenesteleverandørene som først og fremst mottar støtte blant sivilsamfunnsorganisasjonene. Dette er alvorlig for utviklingen av et fritt, uavhengig og mangfoldig sivilsamfunn i Afghanistan, som er et mål i seg selv og en viktig komponent i et velfungerende demokrati.

Vi ber Stortinget vurdere:
Hvordan støtten til sivilsamfunnet best bør innrettes for å bidra til et uavhengig og mangfoldig sivilsamfunn i Afghanistan.

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 21.11.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad