th-menu search
Bilde: Statsbudsjettet 2018- Høringsinnspill til Utenriks- og forsvarskomiteen

Statsbudsjettet 2018- Høringsinnspill til Utenriks- og forsvarskomiteen

Regjeringen må styrke innsatsen for forebygging av naturkatastrofer ved å styrke lokalsamfunns kapasitet og motstandskraft, i tråd med Sendai-rammeverket. En eventuell beslutning om å øke styrkebidraget til Afghanistan, må tas på bakgrunn av en åpen debatt i Stortinget. I en framtidig strategi for Norges innsats i Afghanistan, bør regjeringen klargjøre hvordan de skal jobbe målrettet for å styrke antikorrupsjonsarbeidet i Afghanistan.

Aktuelt/ mandag 6. november 2017

Merknader

  1. En eventuell beslutning om å øke styrkebidraget til Afghanistan, må tas på bakgrunn av en åpen debatt i Stortinget.
  2. Strategisk rammeverk for sårbare stater bør være gjenstand for åpen debatt i Stortinget.
  3. Regjeringen må styrke innsatsen for forebygging av naturkatastrofer ved å styrke lokalsamfunns kapasitet og motstandskraft, i tråd med Sendai-rammeverket.  
  4. I en framtidig strategi for Norges innsats i Afghanistan, bør regjeringen klargjøre hvordan de skal jobbe målrettet for å styrke antikorrupsjonsarbeidet i Afghanistan.
  5. Norge bør dedikere tilstrekkelige ressurser til UNSCR 1325 og 2250 i samsvar med Norges mål og ambisjoner om inkluderende fredsprosesser.
  6. Afghanistanutvalgets rapport (NOU 2016:8) vektlegger tilstrekkelige personellressurser og økt forvaltningskapasitet for å sikre kvalitet og effekt av bistanden.

Stortingsbehandling av styrkebidrag til Afghanistan
Afghanistankomiteen har merket seg at budsjettet til norsk deltakelse i internasjonale operasjoner er styrket i 2018 med 166 mill. NOK, for å ta høyde for eventuell videreføring og mulig endring/styrking av norske bidrag i pågående operasjoner. Det er kjent at det pågår samtaler mellom NATO og Norge om muligheten for å sende flere soldater til Afghanistan for å delta i Resolute Support Mission (RSM). Afghanistankomiteen oppfordrer Stortinget om å sikre en bred og åpen debatt dersom NATO retter en formell forespørsel til Norge om økt militært personell. 

Stabilisering
Stabilisering er et hyppig brukt begrep i budsjettproposisjonen, men hva regjeringen legger i det fremstår til dels uklart. Begrepet blir brukt om både dialog- og forsoningstiltak og militær innsats, og rommer en rekke ulike tiltak. Dette bidrar til å forvirre og tåkelegge heller enn å tydeliggjøre Norges mål og intensjoner for samarbeidet med sårbare stater. Stabilisering og sikkerhet har lenge vært et mål for Norge og internasjonale partnere i Afghanistan, som skulle oppnås blant annet gjennom militære virkemidler. Men Afghanistanutvalgets rapport (NOU 2016:8) viser hvordan kortsiktige sikkerhetstiltak som skulle virke stabiliserende i stor grad bidro til det motsatte; økt konfliktnivå, korrupsjon og destabilisering. På denne måten har vi vært vitne til at stabiliseringsinnsats har undergravd mål om forsoning, dialog og rettighetsbasert utvikling i Afghanistan. I budsjettproposisjonen reflekteres det ikke over disse motsetningene i stabiliseringsbegrepet. På bakgrunn av det ovenstående, mener Afghanistankomiteen at stabiliseringsbegrepet er problematisk fra et samstemthetsperspektiv.  

I hele budsjettproposisjonen finnes bare én henvisning til Afghanistanutvalgets rapport (NOU 2016: 8). Dette til tross for at det er den grundigste gjennomgangen vi har av norsk innsats i sårbare stater. Det er fortsatt uklart hvilke lærdommer regjeringen har trukket fra Afghanistanutvalgets rapport, spesielt på utviklingsfeltet. Afghanistanutvalgets rapport (NOU 2016:8) konkluderer med at det høye bistandsvolumet til Afghanistan har ført til omfattende korrupsjon, og minner om at Riksrevisjonen har påpekt alvorlige mangler i UDs system for risikovurderinger og overvåking. «Svakt styresett, maktmisbruk og korrupsjon er de viktigste hindrene mot bedre levekår i sårbare stater», står det i regjeringens strategiske rammeverk for sårbare stater. Men vi finner ingen refleksjoner rundt den skarpe kritikken fra både Afghanistanutvalget og fra Riksrevisjonen i budsjettproposisjonen, og heller ikke forslag til hvordan innsatsen mot korrupsjon skal styrkes.  Vi forventer at dette vil tydeliggjøres i Afghanistan-strategien.

Forebygging og integrering av langsiktig og humanitær innsats
Regjeringen foreslår en økning på regionbevilgningen til Asia på 200 mill. NOK fra fjoråret. Mesteparten av dette vil kanaliseres til Afghanistan. Dette betyr at den langsiktige bistanden over regionbevilgningen er tilbake på samme nivå som før kuttene i 2015 og 2016. Hvordan kuttene for de to foregående årene har rammet utviklingssamarbeidet med Afghanistan er uklart. Det er heller ikke mulig å lese ut fra budsjettet hvordan økningen skal bidra til å nå sentrale mål for regjeringen som styrket integrering mellom langsiktig og humanitær innsats; forebygging av naturkatastrofer i tråd med Sendai-rammeverket; kvinner fred og sikkerhet og korrupsjonsbekjempelse.

«Konflikt og naturkatastrofer er hovedårsaker til nød i Afghanistan, står det i budsjettproposisjonen. Så langt i år er over 50 000 afghanere rammet av naturkatastrofer, og over 6000 hjem ødelagt[1]. Likevel er det vanskelig å lese ut fra budsjettet hvordan Norge skal bidra til forebygging av naturkatastrofer i tråd med Sendai-rammeverket i Afghanistan. Forebygging av naturkatastrofer dekkes hovedsakelig over kapittel post 166.72 i budsjettet, men Afghanistan mottar ikke midler over denne budsjettposten. Det er heller ikke rapportert at Afghanistan mottar midler over kapittel post 162.70 Overgangsbistand / sårbare stater og regioner, en annen budsjettpost som skal bidra til forebygging og motstandskraft i sårbare stater.

Inkluderende fredsprosesser
Forskning viser at inkluderende fredsprosesser fører til mer bærekraftige fredsavtaler[2]. Å tilrettelegge for inkluderende fredsprosesser er også et mål for regjeringen.

Afghanistan er ett av fem satsingsland på Kvinner, fred og sikkerhet. Men to år inn i den treårige handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (2015-18), er det uklart for oss om den norske ambassaden har utviklet en lokal handlingsplan som planlagt. Manglende plan og dedikerte ressurser, hindrer gjennomføring av Norges mål og ambisjoner på området. Det er heller ikke mulig å spore tilskuddene til kvinner, fred og sikkerhet over budsjettet og på den måten få innblikk i eventuelle økninger eller reduksjoner i støtten.

UN Women’s globale studie av implementeringen av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen[3], konkluderer med at en av de største barrierene for måloppnåelse er manglende finansiering av agendaen, og manglende støtte til kvinneorganisasjoner. Kvinneorganisasjoner i Kabul rapporterer nettopp om manglende finansiering, noe som blant annet har ført til at krisesentre må legges ned. Afghanistankomiteen mener derfor fag- og forvaltningskapasiteten ved ambassaden i Kabul bør styrkes med både menneskelige og finansielle ressurser for å kunne følge opp de prioriterte innsatsområdene i tilfredsstillende grad, og for å kunne være en partner for kvinneorganisasjoner og andre aktører som er viktige for de prioriterte områdene.

Også ungdoms deltagelse er avgjørende for å sikre bærekraftig fred i sårbare stater som Afghanistan, som har en høy andel unge. FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet som ble enstemmig vedtatt i 2015, oppfordrer medlemsland til å tilrettelegge for ungdoms deltagelse. Afghanistankomiteen mener derfor at resolusjonen, og hvordan Norge skal bidra til dens implementering, burde vært omtalt i budsjettproposisjonen.



[1] UNOCHA (8.10.2017)

[2] Paffenholz (2014)

[3] UNWOMEN: Preventing Conflict, Transforming Justice, Securing the Peace (2015)

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 25.11.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad