th-menu search

Kronikk: Mens regjeringen utformer sin politikk renner tiden ut for afghanske skolebarn

Å sikre jenter skolegang ble brukt som et argument for å legitimere USAs og NATOs invasjon av Afghanistan i 2001, og siden den gang er det gjort mye for å bedre tilgangen til utdanning. Regjeringen trekker ofte frem resultatene på dette området som et av de viktigste, også for Norges Afghanistan-innsats. Men nå er det som er oppnådd i ferd med å reverseres. Les kronikken og Afghanistankomiteens råd til regjeringen i Bistandsaktuelt

Aktuelt/ fredag 15. juni 2018

Bilde: Kronikk: Mens regjeringen utformer sin politikk renner tiden ut for afghanske skolebarn

I følge UNICEFs studie om barn ute av skolen, lansert 3. juni i år, går hele 3,7 millioner afghanske barn ikke på skolen. Dette utgjør nærmere 50 prosent av afghanske barn i skolealder. Jenter utgjør 60 prosent av disse. Økt konfliktnivå, fattigdom og diskriminering er noen av faktorene UNICEF peker på som forklaring på den negative utviklingen. UNICEFs funn er foruroligende, men dessverre ikke overraskende. 

Flere rapporter utgitt den siste tiden peker på den samme utviklingen. Blant dem en Human Rights Watch rapport om barrierene som hindrer jenters skolegang. Rapporten peker blant annet på sikkerhetssituasjonen, myndighetenes manglende handlingsevne og NATO-styrkenes uttrekning med påfølgende redusert interesse og engasjement fra giverlandene som resultat.

Gjennomsyret av korrupsjon
Giverlandenes manglende oppfølging av de enorme bistandsmidlene som kanaliseres til Afghanistan er problematisk, gitt de store korrupsjonsutfordringene i landet. I en rapport utgitt av et uavhengig overvåkingsorgan (MEC) i oktober i fjor, framgår det at hele utdanningssektoren er gjennomsyret av korrupsjon. Rapporten undersøker konsekvensene av korrupsjon for elever, lærere, lokalsamfunn og skoleadmiinistrasjon i distrikter, provinser, og på nasjonalt nivå. Totalt ble det gjennomført 542 dybdeintervjuer. Funnene er nedslående. Blant annet avdekker rapporten at ansettelser er basert på bestikkelser og nepotisme. Lærerstillinger må kjøpes med en sum som tilsvarer en hel årslønn. Konsekvensen er inkompetente lærere som ikke er i stand til å tilby elevene kvalitetsutdanning. 

Dette reflekteres igjen i at skolebarna ikke tilegner seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter, og gir oss nok en forklaring på hvorfor afghanske barn i skolealder ikke går på skolen. Når barna ikke lærer noe likevel, velger foreldrene i stedet å la dem jobbe på åkrene og bidra til familiens inntekt. MEC-rapporten viser de enorme konsekvensene korrupsjonen har, både for den enkelte og for samfunnet. Barna lærer at kontakter og bestikkelser- og ikke kunnskap - er det som skal til for å skape seg en fremtid. Korrupsjonen bidrar til å forsterke ulikhet og har en destabiliserende effekt på samfunnet. 

Norge må følge opp bedre

For å hindre at fremskrittene reverseres totalt, kreves lang tettere oppfølging og reelt partnerskap fra giverlandenes side. Hva bør regjeringen gjøre for å hindre at norske bistandsmidler støtter opp om korrupte praksiser og på den måten undergraver målene om utvikling, stabilitet og fred? Ett av grepene den norske regjeringen har tatt er å kanalisere mest mulig gjennom multilaterale kanaler, som Verdensbankens gjenoppbyggingsfond (Afghanistan Reconstruction Trust Fund).

Norge har kanalisert nærmere 3,4 milliarder kroner gjennom dette fondet og Verdensbanken siden 2001. En ny rapport fra Pentagons spesialinspektør for Afghanistan (SIGAR) avdekker imidlertid store utfordringer med oppfølgingen av midlene som kanaliseres gjennom fondet. Rapporten kritiserer blant annet Verdensbanken for manglende åpenhet om bruken av midler, og manglende monitorering for å avdekke såkalte "ghost schools" og "ghost teachers"- altså skoler og lærere som kun eksisterer på papiret. 

Dersom Norge skal lykkes som partner må vi være villige til å investere tilstrekkelige fagressurser, bistandsdiplomati og tettere oppfølging av bistandsmidlene. Dette krever styrket tilstedeværelse på landnivå, noe som vil medføre økt risiko. Denne risikoen mener vi Norge må være villig til å ta for at partnerskapsbegrepet skal gi mening. Finansielle overføringer over en viss sum til et land kan ikke alene være tilstrekkelig til å kvalifisere samarbeidet til "partnerland".

Behov for taktskifte
SIGARs funn er hverken nye eller overraskende. Men Afghanistankomiteen mener de understreker behovet for et taktskifte i Norges samarbeid med Afghanistan. Afghanistan er ett av 24 land regjeringen har definert som "partnerland". Hva dette innebærer er fortsatt ikke kjent for offentligheten. Det utredes nå av regjeringen og skal presenteres i en Stortingsmelding. Siden Norge gikk inn i Afghanistan som NATO-alliert i 2001, har Afghanistankomiteen ventet på en norsk Afghanistan-strategi som klargjør mål og virkemidler for innsatsen. Vi venter fortsatt. Og mens vi venter renner tiden ut for afghanske skolebarn.

Afghanistankomiteens råd til regjeringen

1. Dersom Norge skal lykkes som partner må være villige til å investere tilstrekkelige fagressurser, bistandsdiplomati og tettere oppfølging av bistandsmidlene. Dette krever styrket tilstedeværelse på landnivå, noe som vil medføre økt risiko. Denne risikoen mener vi Norge må være villig til å ta for at partnerskapsbegrepet skal gi mening. Finansielle overføringer over en viss sum til et land kan ikke alene være tilstrekkelig til å kvalifisere til "partnerland". 

2. Norge bør i større grad utnytte sin merverdi i samarbeidet med Afghanistan, og andre partnerland, og kanalisere bistand og ressurser, både menneskelige og finansielle, til anti-korrupsjonsarbeid, likestilling, og andre områder som er viktige for godt styresett. Dette er områder som krever teknisk og faglig støtte og oppfølging, ikke bare overføring av bistandsmidler. 

3. Siden 1980-årene har Afghanistankomiteen arbeidet med utdanning i Afghanistan med særlig vekt på justering av undervisningens innhold, fornyelse av tekstbøker, og på å bygge lærernes generelle faglige og pedagogiske kompetanse.  Det vil være spesielt viktig å oppgradere begynnerundervisning i lesing, skriving og regning. Resultatet av vårt arbeid er at fraværet i skolen går ned, og antall elever som kan lese og skrive går opp. Norske og afghanske myndigheter bør trekke lærdom av bistand som virker, og bistand som ikke virker i utdanningssektoren i Afghanistan, og utvikle strategier og tilnærminger basert på denne lærdommen. 

Les kronikken og Afghanistankomiteens råd til regjeringen i Bistandsaktuelt.

Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 23.09.18
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad