th-menu search
Bilde: Klimaendringer i Hindu Kush-Himalaya-regionen
 Foto: fra Wikimedia
Foto: fra Wikimedia

Klimaendringer i Hindu Kush-Himalaya-regionen

Snøen og isbreene i Hindu Kush og Himalaya-fjellene er en viktig kilde til ferskvann, og gir livsgrunnlag for anslagsvis 210 millioner mennesker. Forskning viser at Hindu Kush-Himalaya-regionen, inkludert Afghanistan, har erfart at temperaturen stiger raskere enn det globale gjennomsnittet, noe som gir grunn til bekymring.

Av Farshad Tami, november 2013



Eksperter hevder at Hindu Kush-Himalaya (HKH) fjellområdene opplever over gjennomsnitt av oppvarmingen i de siste årene som følge av klimaendringene. Denne siste økningen i temperaturnivået er blitt fremhevet globalt av statlige og ikke-statlige etater, som for eksempel, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Kathmandu-baserte International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD). Begge organisasjonene sier at dersom denne oppvarmingen fortsetter i samme tempo så vil denne viktige kilden til ferskvann ikke være tilstrekkelig bærekraftig forvaltet til å sikre levebrødet til millioner av mennesker.

Om Hindu Kush-Himalaya–regionen

Hindu Kush–Himalaya-fjellkjeden strekker seg over 3500 km som dekker hele eller deler av åtte land fra Afghanistan, Pakistan, India, Kina, Nepal, Bhutan, Bangladesh og Myanmar. Disse fjellene er kilden til ti store asiatiske vassdrag - Amu Darya, Indus, Ganges, Brahmaputra (Yarlungtsanpo), Irrawaddy, Salween (Nu), Mekong (Lancang), Yangtse (Jinsha), Yellow River (Huanghe) og Tarim (Dayan). I tusenvis av år har disse elvene gitt vann, økosystemer, og dannet grunnlaget for levebrødet for rundt 210 millioner mennesker i regionen (Bhshal 2011). 
De har også dannet grunnlaget for regionenes ulike, unike og rike kulturer, etniske grupper, tradisjonelle kunnskapsstrukturer, matproduksjon, levebrød, biologisk mangfold og svært mange nisjeprodukter som for eksempel: vannkraft, tømmer, mineralressurser og rekreasjon (Sharma 2012, ICIMOD 2007 og ICIMOD 2011). Nedbørsfeltene til disse elvene sørger for vann til en femtedel av verdens befolkning, om lag 1,3 milliarder mennesker, og det er ikke rart at regionen omtales som " verdens tak " og " Asias vanntårn".

Asias ti største vassdragssystemer har sin opprinnelse i Hindu Kush Himalaya-regionen, og forsyner omtrent en femtedel av jordas befolkning med vann.  Kartkilde: ICIMODICIMOD og flere fastslår at HKH-regionen er en av de mest økologisk sårbare og utsatte områdene i verden (ICIMOD 2011). Disse fjellkjedene er utsatt for naturkatastrofer og samfunnene der er sårbarefor alle slags hydrologiske og geologiske farer som har økt i hyppighet og omfang i de siste årene (Singh 2010 og Sharma 2012). I tillegg er det som gjør dem enda mer utsatt det at de ligger i svært avsidesliggende områder, slik at støtte- og redningsoperasjoner krever tid og ressurser for å nå dem. I dette fjellendte og unike området får trusselen mot levebrød og matvaresikkerhet for hundrevis av millioner mennesker lokale, regionale og globale konsekvenser.

Isbreer som smelter

Isbreer kan betraktes som gigantiske vannmagasiner. En isbre krymper dersom mer is smelter i løpet av sommeren over flere år, enn det den øker gjennom vinteren. Derfor er de ganske gode indikatorer på klimaendringer, spesielt dersom de minker på grunn av at jorda stadig blir varmere. Det kan være svært vanskelig å fastslå til hvilken grad klimaendringer og/eller andre faktorer er ansvarlige for slike endringer (ICIMOD 2011). Det finnes imidlertid klare indikasjoner på at det er svekkelse av isbreer globalt, noe som sannsynligvis vil øke i de nærmeste tiår (UNEP 2010).

ICIMOD hevder at isbreer i det sentrale og østlige HKH krymper, mens endringer i den vestlige HKH er mer usikre. Når breene smelter påvirker de vannføring og tilgjengeligheten av vann i områdene nedstrøms (ICIMOD 2011). UNEP legger til at det er forventet at det blir en økning i ekstrem smelting, samt ekstreme hendelser som følge av regn, skarp flom og oversvømmelser i HKH (UNEP 2010).

Naturkatastrofer

Flere naturkatastrofer skjer i HKH regionen; for å nevne noen: jordskjelv, sykloner, tørke, skybrudd, brevannsoversvømmelser, skarp flom og jordras. Konsekvensene av disse naturlige farene kan være dramatiske for befolkningen og deres levebrød. Imidlertid er smelting av isbreer ikke den eneste faktoren som påvirker intensiteten og tidsberegning for flom. Nyere og inntil 2010 flomtilfeller i Hindu Kush Himalaya-regionen. Kilder ICIMOD, OCHA og UNDPUNEP-rapporten slår fast at det som kan være like viktig er både tidsberegning og intensiteten av nedbør, for eksempel den asiatiske monsunen og arealbruken, for eksempel avskoging og overbeiting.

Noen av disse naturkatastrofene er direkte årsak til at flere tusen mennesker dør hvert år, og har en indirekte virkning for over 100 millioner mennesker årlig, slik som tap av avlinger og husdyr, skade på infrastruktur, herunder vannkraftverk, veier, broer og kommunikasjonssystemer, vannbårne sykdommer og forurensning av drikkevannsforsyningen (UNEP 2010). Under begge somrene 2010 og 2011 var verden vitne til hvordan flom rammet over seks millioner mennesker i Pakistan med mange fordrevne og mange uten husly, avlinger, husdyr eller andre kilder til levebrød. Det er en klar indikasjon på at ikke bare hyppigheten av slike hendelser øker med tiden, men også deres intensitet og virkning (Singh 2010).

Matvareusikkerhet og fattigdom

Store samfunn i HKH regionen er avhengig av fjellene og deres forutsigbare klima til matproduksjon og levebrød. Imidlertid har deres matsikkerhet blitt truet av de kontinuerlige svingningene mellom tørke og flom (UNEP 2010). To hovedfaktorer undergraver matsikkerhet i HKH: (a) Dårlig infrastruktur og (b) utilstrekkelig institusjonell støtte, for eksempel kreditt, avlingsforsikring og lagring og prosessanlegg (ICIMOD 2011). Flommene i 2010 som skylte bort deler av en landsby i den nordlige Swat-dalen i Pakistan. Kilde: Wikimedia.Faktisk så har solide infrastrukturprosjekter og flomkontroll vist seg å være avgjørende for matsikkerheten i regionen (UNEP 2010). 
Matvareusikkerhet er ikke den eneste bekreftelse på klimaendringer i regionen. Naturkatastrofer påvirker også inntektskilder, fra landbruk til turisme, som i sin tur øker fattigdommen.

De mange aspekter ved fattigdom i HKH, inkluderer lav inntekt, lav utdanning, dårlig helse, dårlig tilgang til helsetjenester, underernæring, høy avhengighet av naturmiljøet og høy matmangel (Ahlenius 2012). I tillegg har nyere og/eller kontinuerlige konflikter i noen land tært på den økonomiske tilstanden til befolkningen, det er eksempler fra Nepal, Myanmar, Pakistan og Afghanistan.

Menneskelig motstandsevne

Forventede økninger i framtidige klimavariasjoner i HKH regionen innebærer at flom av ulike typer og tørke vil forbli en utfordring (UNEP 2010). En rekke lokale og tradisjonelle strategier hjelper lokalsamfunn å tilpasse seg et miljø i endring. Faktisk er  HKH lokalsamfunn kjent med historiske tendenser innen naturkatastrofer som en del av deres daglige liv. For å overleve har de opprettholdt en balanse i jordbruk, husdyrhold, migrasjon, økning i lagringskapasitet, osv. (UNEP 2010 og Singh 2010). Men regjeringssystemene i de fleste av HKH land har ennå ikke etablert effektive strategier når det gjelder beredskap og avbøtende tiltak for virkningen av naturkatastrofer (Singh 2010).

Afghanere i Faryab-provinsen som gjenoppbygger infrastruktur etter kraftig regn og flom. Foto: Farshad TamiAfghanistan

Afghanistans geografi består av en stor gren av Hindu Kush-fjellene som krysser landet. Noen av de viktigste elvene som strømmer fra denne fjellkjeden er Amu Darya, Helmand, Hari og Kabulelven, som alle er svært viktige for hele landet, spesielt siden Afghanistan er blant de HKH land med relativt lav gjennomsnittlig årlig nedbør og lav gjennomsnittlig nedbørvariasjon (ICIMOD 2007). CPHD rapporten fastslår at tilgjengelig vann i Afghanistan er ujevnt fordelt både stedsmessig og tidsmessig. Dette fører til at landet lider av to ganske motstridende trusler: vannmangel, som ofte forårsaker alvorlig tørke, og for mye vann, som forårsaker hyppige og skadelige oversvømmelser (Beekma et al 2011).

Afghanistan er et fjellendt land uten kyst med et klima som varierer fra tørt til halvtørt. Halvtørre regioner er de som blir mest påvirket av klimaendringer (UNEP 2010). Et godt eksempel på dette er Badakhshan, enestående blant Afghanistans provinser på grunn av den store risikoen for flom, jordskjelv and skred der (NRC 2012).

Ifølge Flyktninghjelpens rapport, er det flere faktorer som gjør Badakhshan-provinsen spesielt utsatt for farer: (a) høyeste nivåer av fattigdom i Afghanistan, ifølge 2008 Nasjonale risiko- og sårbarhetsrapport, (b) høy matvareusikkerhet og analfabetisme , og (c) høy andel av husholdningene har dårlig tilgang på grunnleggende sosiale tjenester. Rapporten peker også på at andre faktorer ytterligere forverrer risikoen for naturkatastrofer: (d) utbredt avskoging og overbeiting, (e) begrenset innføring av praksis med bedre arealbruk og avbøtende tiltak, og til slutt, (f) begrenset responsevne på grunn av svake eller ikke-eksisterende institusjoner for styring av katastroferisiko.

AiN-rapporten slår fast at mange afghanere bosatt i Badakhshan vurderer flom som den største trusselen mot livsgrunnlaget i samfunnene, etterfulgt av tørke, skred og ras. Virkningen av mer enn tretti år med konflikt må ses i denne sammenheng; likevel understreker rapporten to årsaker til denne sårbarheten for naturkatastrofer blant afghanske lokalsamfunn: (1) mangel på koordinering mellom medlemmer av lokalsamfunnet, og (2) begrenset fysisk infrastruktur over hele landet. For å øke robustheten for livsgrunnlaget er det behov for en mangesidig tilnærming til forebygging. Dette kan blant annet gjøres ved å integrere kapasitetsbygging med styrking av samfunns- og styringsinstitusjoner (AiN 2012).

OCHA: Afghanistan Oversikt over naturkatastrofer, juli 2013. Vennligst klikk på bildet for en PDF-versjon.Mange regjeringer i HKH-regionen iversetter fortsatt avbøtende tiltak med kortsiktige strategier ved naturkatastrofer i stedet for langsiktige planer. For eksempel er Hindu Kush et arnested for mange gruver med store ressurser. Faktisk er Afghanistan gjennomhullet med gruver som produserer edle steiner og mineraler. Hvis disse ikke blir godt vedlikeholdt, øker disse gruveprosjektene risikoen for mulige naturkatastrofer (Singh 2010).

Sammendrag

Å styrke noen fremgangsmåter og mekanismer i HKH-regionen vil bidra til å forberede og møte virkningene av naturkatastrofer i Afghanistan og andre land. Fra de forskjellige rapportene sitert i denne artikkelen vil følgende hovedmål være av stor nytte:

  1. Å ta initiativet til politikk som tar hensyn til kulturelle forhold og normer
  2. Å innføre en helhetlig tilnærming når det gjelder saker som å styrke jordbrukssystemer, infrastruktur og rehabilitering av skog som fungerer som buffere mot ekstreme klimahendelser
  3. Å samle og lagre overflødig vann i perioder med mye nedbør, og til slutt:
  4. Å få flere ben å stå på når det gjelder kilder til levebrød.


Kilder

Beekma, Jelle and Joel Fiddes (2011), Floods and droughts: The Afghan water paradox, a Research Paper, Center for Policy and Humane Development (CPHD);

Bhshal, Ramesh Prasad (2011), Threatened by climate change – an online article, The Himalayan Times Online;

ICIMOD (2007), The Melting Himalayas. Regional Challenges and Local Impacts of Climate Change on Mountain Ecosystems and Livelihoods – a technical paper, International Centre for Integrated Mountain Development, Kathmandu, Jianchu, X., Shresta, A., Vaidya, R., Eriksson, M., Hewitt, K. (eds.);

ICIMOD (2011), Climate Change in the Hindu Kush-Himalayas: The State of Current Knowledge – a report, International Centre for Integrated Mountain Development, Kathmandu, Singh, SP; Bassignana-Khadka, I; Karky, BS; Sharma, E. (eds.);

Hugo Ahlenius, Nordpil (2012), Multidimensional poverty index (MPI) for the countries in the Hindu Kush Himalaya region – online report, Himalaya Climate Change Adaptation Programme;

NAC (2012), Baseline Study Report for Community Disaster Risk Management Project in Badakhshan Province, Afghanistan – a report, Norwegian Afghanistan Committee (NAC); Submitted to: Norwegian Afghanistan Committee

Singh, Alka (2010), Climate Change and Disasters In the Hindu Kush Himalayan Region – a report, Agency For Multidimensional Research, Implementation, Training and Advocacy (AMRITA);

Sharma, Eklabya (2012), Chapter 2 Climate Change and its Impacts in the Hindu Kush Himalayas – an Introduction, Lamadrid, A. , Kelman, I. (eds.);

UNEP (2010), High mountain glaciers and climate change: challenges to human livelihoods and adaptation – a report, United Nations Environment Programme, Kaltenborn, B. P., Nellemann, C., Vistnes, I. I. (eds.)


Afghanistankomiteen
Adresse:
work Kolstadgata 1, 0652  OsloNorway

Donasjoner kan gis til kontonummer 7877. 06. 53737 • Sist oppdatert 26.03.17
Publiseringsløsning av Noop Design og illustrasjon av Ingrid Apollon Støttet av Norad