Sekulær utdanning ble introdusert i Afghanistan i 1903 av Kong Habibullah. Han startet den første sekulære skolen i Kabul. Senere tok han initiativ til et militær akademi og en lærerhøyskole. Kong Amanullah opprettet fire gymnas i 1924 og initierte med det statlige utdanningssystemet.
I 1924 åpnet den første jenteskolen. Dette var kontroversielt og førte med seg en så sterk motstand mot kongen at han ble tvunget i landflyktighet. I 1935 ble gratis grunnskole gjort obligatorisk, men først mot slutten av 1960-tallet begynte allmenn skolegang å omfatte barn på landsbygda.
På 1970-tallet kunne kun 2 % av kvinnene og 13 % av mennene lese. Ca 780 000 barn gikk i grunnskolen, en sjuendedel av dem var jenter. I Kabul og Herat hadde man blandede klasser i grunnskolen, hvilket var unikt i Afghanistan.
Kort etter statskuppet i 1978 begynte det kommunistiske regimet en kampanje for at massene i det afghanske samfunn skulle begynne å lese. Kvinner ble undervist av mannelige lærere. Opprørte mannelige slektninger svarte med å organisere boikott av undervisningen. Utdanningssystemet ble sterkt påvirket av sovjetiske ideer om marxist leninisme, sekularisme og ateisme. Et tusentalls barn ble sendt til Sovjetunionen for å gå på skole.
8 % av jentene og 37 % av guttene gikk på skole i 1979 da Sovjetunionen invaderte Afghanistan. På 1980-tallet ble et par tusen skoler ødelagt av krigføringen, og over 15 000 lærere flyktet fra landet. Utover 1990-tallet sank antallet elever i grunnskolen med to tredjedeler.
Kilde: Afghanistan/SAK
